Reisaelva

Reisaelva ligger i all hovedsak i Nordreisa kommune, men nedbørsfeltet strekker seg innom Kvænangen, Kåfjord og Kautokeino kommune i Troms og Finnmark Fylke, samt Lappin Laani i Finland. Elven blir regnet som en av de store i Troms og Finnmark fylke og er i overkant 128,9 km lang. Både sjørøye, sjøørret og laks gyter i elven og den er laksenførende frem til Imofossen ca. 85 km fra utløpet i Reisafjorden. 

Fra området ved Ràisajàvri der hovedelva har sitt utspring og ned til utløpet i Reisafjorden tilføres vann fra over 40 større eller mindre elver og bekker. Flere av disse er fiskeførende, der enkelte er spesielt viktig for produksjon av sjørøye. 

Reisa kan i hovedsak deles inn i to klimatiske soner. I øvre del av vassdraget er det typisk innlandsklima med varme somrer og kalde vintre. I nedre del er det kystklima som dominerer med kaldere somrer og varmere vintre. Naturgeografisk tilhører vassdraget to regioner: Troms submarine bjørke- furuskogsregion og Nordlands, Troms og Lapplands høgfjellsregion. Ved utløpet til Reisafjorden er dalbunnen bred og flat. Dalen har bratte lier og blir stadig smalere innover, hvor den til slutt går over i et vidde og fjellandskap.

Reisaelva har gjennom tidene hatt stor betydning for befolkningen. Elva har vært brukt til transport av varer og folk, til rekreasjon og til en kilde for fisk. Nedbørsfeltet til Reisaelva er også et viktig område for reindriften. Øvre del av vassdraget inngår i Reisa nasjonalpark og to tilhørende landskapsvernområder. Vassdraget er vernet, noe som innebærer at det ikke kan gis tillatelse til kraftutbygging. For å sikre de viktigste laksebestandene opprettet Stortinget i 2003, 37 nasjonale laksevassdrag og 21 nasjonale laksefjorder, deriblant Reisaelva og Reisafjorden. Til tross for vernebestemmelser for nasjonalparken har ikke det endret den tradisjonelle bruken av elvas øvre del i særlig grad.

Reisa Elvelag er den lokale forvalteren av vassdraget. 

Høsten 2020 var samarbeidselvene i Troms samlet på fagsamling i Reisadalen.